1

En diskusjon på hammockforums.net ga meg, som så ofte før, lyst til å prøve noe nytt og spennandes med en av køyene mine. Tanken er at ved å ikke tre løkkene gjennom kanalene på vanlig vis slik at de klemmer sammen endene på køya, men heller å la dem henge løst, så vil man forandre formen på køya i positiv retning. Noen trer karabinere rett igjennom kanalen, andre trer løkka igjennom uten å knyte den for så å hekte en karabiner på begge ender, mens andre igjen spleiser en løkke gjennom kanalen.

Jeg valgte sistnevnte løsning da jeg 1: liker å spleise tau (neppe et tegn på god mental helse), 2: løkkene sitter da permanent fast så man ikke risikerer å rote dem bort når det passer aller dårligst, og 3: det ser ryddigere ut. Klart viktigst.

Å feste mønesnora ble noe mer omfattende med denne løsningen. Jeg lagde et lite hull i kanalen, tredde mønesnora gjennom, og tredde amsteel-løkka gjennom denne igjen før jeg spleiset den sammen.

Om det virkelig utgjør noen forskjell gjenstår å se. Følg med i neste episode!

For en tid siden bestilte jeg et vintertarp-kit fra Ripstopbytheroll, og i uka som var fikk jeg anledning til å sy det (nesten) ferdig. Festeanordningene til dørene er ikke helt ferdige, og bardunsnorene ble usentimentalt fjernet fra sommertarpen for å vikariere frem til våren. Eller til det kommer nye pakker i posten. Helst det. Sømmene er heller ikke forseglet ennå, og det føles jo litt spesielt å ta med seg en tarp ut og håpe at det ikke regner, så det står nok øverst på prioriteringslista.

Den har et 12 fot langt møne, er mer enn bred nok, og den har dører. Jeg liker dører. Faktisk mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Så ikke nok med at jeg har ny tarp, jeg har ny selvinnsikt også. Snakk om røverkjøp! Silpoly fra RSBTR virker litt lettere å sy enn Xenon wide som sommertarpen er laget av (eller så har jeg blitt flinkere til å sy...), mye lettere å pakke og tar mindre plass i sekken. Rivestyrke, vannsøyle og denslags har den sikkert også, men først og fremst har den dører og den ser kul ut. For de som liker denslags, vel å merke.

Falden rundt hele tarpen er dobbelt sydd, i den tro at det stiver opp og forsterker kantene litt mer enn en enkel fald. Det kan selvfølgelig være at jeg er helt ute og sykler og at det ikke har noen funksjon, men det ser ryddigere ut enn en lang pølse rundt kanten, og det er jo det som teller...

Forsterkningene er i HyperD 300. Det følger med 3/4" grosgrain og Beastie D-rings til alle bardunfester men jeg valgte å sette på 3/8" grosgrain og Lineloks i stedet, egentlig bare fordi jeg liker Lineloks. De gjør det en god del lettere å justere barduner med kalde fingre, og man når dem fra innsiden, så man slipper å gå utenfor for å justere tarpen. Gull verdt når det regner og om natta. Det gjenstår å se om det er sterkt nok til å tåle uvær, men jeg har trua!

Festene på ridgeline-en (Ridgelinen? Mønet? Mønét?) lagde jeg i 3/4" grosgrain med D-ringer fordi jeg ikke turte annet, og fordi jeg bruker en sammenhengende mønesnor ala denne tredd igjennom ringene på begge sider. Resultatet virker svært solid, så man får håpe på litt uvær til testformål etter hvert.

Snakeskin må man også ha. Det gjør det så vanvittig mye enklere å sette opp, ta ned, og håndtere tarpen, spesielt sammen med en mønesnor som nevnt over. Dette har strammesnorer i begge ender og pakker inn hele tarpen, i motsetning til f.eks Hennesy sine som er todelte. En lang er bedre enn to korte. Sa brura...

På størrelse med en ettroms på Grünerløkka til en brøkdel av prisen og en brøkdel av en brøkdel av vekten. Hvilken brøkdel vites ikke.

Totalt sett er jeg strålende fornøyd, både med kitet og egen innsats. Takk for oppmerksomheten.

5

Så fikk man luftet seg litt igjen. En glatt spasertur fra Sandbakken til Askevann hvor faren for lårhalsbrudd var overhengende. Moren så vi ikke noe til.

Værmeldingen tidligere i uka ga oss forhåpninger om skikkelig kaldt og fint vær, men heller ikke denne gangen ble det noen mulighet for å teste hva isolasjonen dugde til. Så vi testet noen lakrisbåter i stedet. Det er forøvrig det nye kallenavnet på den svarte køya mi: Lakrisbåten. Er jeg ikke kreativ. Nuvel.

Det gjøres stadige fremskritt i dyneopphengsutviklingsprosessen og i dag ble det konkludert med at maljer og trykknapper må til. Det skal bli spennende i fortsettelsen. Det meldes om bra varme nedenfra på tross av stor slakk i oppheng og åpninger på kortsidene, så det kan være at jeg prøver å tilpasse en lignende variant selv når det blir litt varmere i været. Om man kan få en underquilt til noen hundrelapper på ikea, så kan man leve med at den kanskje ikke ser oppsiktsvekkende bra ut.

Hennessytarpen gjorde også en liten gjesteopptreden i dag. Den og en Hennessy Safari er forøvrig til salgs for en rimelig penge. Jeg bruker dem ikke lenger, og det blir for teit å la dem støve ned i boden. Tusen norske kroner og de er dine. Og ikke nok med det! Jo, det var egentlig alt...

Bjellands Special ble pensjonert i dag. Mer om dette ved en senere anledning.

Ny tarp fra Ripstopbytheroll. Mer også om dette ved en senere anledning.

Dagens bespisning var kalveentrecote og poteter ala omnifuel, etterfulgt av avkjølte lakrisbåter og bananchips. Et herremåltid om jeg får si det selv. Og det får jeg, for det er min blogg.

På gjensyn!

4

Noen ganger er gode ideer ikke fullt så gode når det kommer til (tøy)stykket. Jeg tenkte som så, at i stedet for å bruke ridgeline quilt hooks fra dutch så kunne jeg sy et trekantet stykke med to kroker på fast i hver ende av køya, over mønesnora. På denne måten ville det bli penere å se på og, ikke minst, sitte fast på køya slik at de ikke kunne forsvinne dit hvor kulepenner og enkeltsokker drar for å dø.

Ikke en minimalistisk truse til bruk for spesielt interesserte - endestykke til hengekøya.

 

Vel, det fungerte overhodet ikke! De var et lite helvete å få til å henge på hver sin side av køya, og de dro seg oppover mot festepunktene slik at de ikke gjorde noen nytte i det hele tatt. Det verste var kanskje at de endret formen på køya slik at jeg fikk en opphøyning under leggen (calf ridge), noe som er forferdelig ubehagelig. Så da var det bare å sprette opp... Man lærte ihvertfall litt, og det er alltid jo bra.

Her syns det faktisk ganske godt at stoffet i midten av køya strammer seg i en bue, slik at man får den berømte "calf ridge". Calf ridge? Leggås? Leggmøne? Kan vi få klarhet i dette?? Noen må gå!

 

Turfølget hadde falt hen til sykdom og tæring denne dagen, så jeg tok meg bare en liten luftetur på egen hånd, med enkel bespisning fra Real og bekafning fra Nescafe, nokså tregt og røykfullt levert av fiskebolleovnen min og litt rå ved. Denne hadde for anledningen pyntet seg med ny kjelestøtte fra Eldorado og kjelesett i kvalitetsaluminium fra Biltema.

Jeg har litt delte meninger om denne brenneren... Med tørr ved er den helt super. Den ryker nesten ikke, det blir nesten ikke sot på kjelen, og den koker opp en halvliter vann på overraskende kort tid. Med rå ved koker den nesten ikke opp vann,  det blir nesten så man ikke finner kjelen i sotet, og den ryker nok til å kommunisere med indianarane i Amerika. Ein får sjå om dei kjem eller ikkje. Derfor har jeg begynt å ta med en liten spritbrenner og drivstoff til den i reserve - og da kan jo egentlig Bjellands special stove bare bli igjen hjemme... Man får se. Det er jo litt moro å brenne pinner, og det lukter mye bedre enn sprit, så kanskje den får bli med noen turer til.

I alle fall var det godt å komme seg ut og søle litt Real på seg i hengekøya. Vurderer å overlate spising i køya til Shug heretter. Kanskje.

Man kan jo ikke bare hvile. Må slappe av litt også!

Værmeldingen sa at det skulle bli 5-6 minusgrader og klarvær denne helgen, så undertegnede med turfølge planla å ta en tur i skogen og teste isolasjon. Det ble det ikke noe av, da været valgte å stille med tåke og et par minus i stedet. Men en solid lunsj på primus og masse røyk fra rå ved i heimelaga "bushbuddy" ble det. Det ble også evaluering av en rekke kreative løsninger for å spenne opp en vinterdyne fra ikea som underquilt. Turfølget hadde for anledningen anskaffet en Ticket to the moon-køye, type svært bred, som ble behørig testet både diagonalt, på tvers og frem og tilbake.

Alex er her i gang med å spenne opp ikeaquilten fra en mønesnor spent mellom trærne og over køya. Det ble litt store åpninger på endene med denne løsningen, men den varmet overraskende bra. Det er muligheter her 🙂

Den grønne hjemmesydde fungerer bra på vinteren til å være en asymmetrisk "sommertarp". Så lenge det er relativt vindstille, ihvertfall 😉

Dette er en TLUD-brenner,etter samme prinsipp som Bushbuddy og Solo Stove, laget av en fiskebolleboks, en torskerognboks og en lavere boks som jeg har glemt hva inneholdt. Det smakte nok ikke noe særlig. Brenneren fungerer ved å trekke inn luft via hull nederst på ytterboksen, brenne treverk med begrenset lufttilgang i bunn av brennkammeret (den indre boksen) som varmer opp luft mellom inner- og ytterboksens vegger. Denne luften kommer ut av hull øverst i innerboksen og antenner gassen som dannes av forbrenningen i bunn. Tror det var nogenlunde klart forklart. Spør hvis det er noe 🙂
Brenneren fungerer imponerende godt - selv med svært fuktig ved fikk jeg kokt opp vann til te og kaffe. Med tørr ved tror jeg det hadde vært fullt mulig å tilberede en hel middag på den.

Alex hadde heldigvis med seg en primus, så vi fikk bespist oss med hhv medisterkaker og poteter, og entrecote med løk og potetstappe. Og lakrisbåter til dessert. Det er et hardt liv, dette villmarkslivet.

dsc_0250

Jeg lagde meg en hengekøye i det nye stoffet til www.ripstopbytheroll.com (Robic 1.7 xl) og en tarp i Xenon wide fra www.makeyourgear.com nylig, og tok dem med ut for å evaluere resultatet av all banningen foran symaskinen. En kompis ble med som moralsk støtte, fotomodell og hjelpearbeider.

dsc_0263

Robic-stoffet er fantastisk til hengekøyer. Akkurat passe tøyelig og bredt nok (68 tommer) til å lage en virkelig komfortabel hengekøye av. Dette blir nok tursenga mi i overskuelig framtid! Den ferdige køya ble 11 fot lang og 5.5 fot bred.

dsc_0236

Med brede køyer kan det noen ganger bli litt plagsomt med alt stoffet som henger og slenger, så jeg sydde inn strikker på langsidene for å motvirke det. Det fungerte over all forventning.

dsc_0253

Tarpen - vel... Stoffet er det ikke noe å si på, annet enn at det er forferdelig vanskelig å sy for en kløne som meg og resultatet da blir deretter. Uansett er det en asymmetrisk "godværstarp" til sommerbruk, så den bør duge til formålet 🙂

Te og buljong på spritkjøkken ble det også (akkurat) tid til innimellom den arbeidskrevende og slitsomme testingen.

dsc_0257

dsc_0254

Å komme seg ut på tur i skog og mark er fantastisk for kropp og sjel. Det er enda bedre om man ligger komfortabelt og sover godt!

Etter flere år hvor jeg aksepterte at man ikke kunne forvente himmelseng- og edderdunkomfort på tur, og sov så-som-så i telt, så bestemte jeg meg for å gi hengekøye en sjanse. Det tror jeg kan ha vært den lureste avgjørelsen jeg har tatt på flere år! Jeg ble faktisk så entusiastisk at jeg satte opp et domene kun for å opplyse andre om hvor fantastisk det er å sove i hengekøye - altså hengut.no.

Jeg håper på sikt at flere hengekøyeentusiaster også kan tenke seg å bidra, slik at dette kan bli noe mer enn enda en turblogg hvor en fyr tar bilde av ting som henger 🙂