En halvtomsing, en halfwit og peker’n.

Det ble en liten luftetur i østmarka med mager bespisning (hvorfor er det ingen som har fortalt meg at butikkene har stengt i påsken? Hæ? HÆ? Noen må gå.), en høytidelig åpningsseremoni og rikelig med vind.

Nok vind til at det ble tydelig at løsningen min for å feste "dørene" på tarpen ikke holdt mål, faktisk. Det skal monteres kroker og ringer og alskens fjas der ved første anledning. Kanskje en trykknapp eller to også, hvis jeg føler meg oppesen.

Det blir jo svære gliper på endene, og det kan vi ikke ha noe av. Her skarre sys!

Mann med balaklava og kniv; noe vi alle drømmer om å møte en mørk og stormfull aften i marka. Denne smekre, lille lommekniven egner seg svært godt til å spikke kvist og pirke tenner med. Tar liten plass i sekken (forutsatt at det er en 130-liters Powerframe), og veier nesten ingenting (forutsatt at man ikke veier den). En utmerket turkniv, altså.

Herved erklæres skogbrannsesongen for åpnet. "Det var faenmeg på tide", meldes det på svært seremonielt vis fra vakthavende seremonimester og peker. "Det har jo ikke vært en ordentlig skogbrann på evigheter!". Da vi ikke hadde silkebånd så ble det ikke klippet noe, men om vi hadde hatt det så ville nok den lille turkniven egnet seg svært godt til det formålet også.

Dette er utsikten innenfra en Dutch Halfwit, som nevnt i overskriften. Halvtomsingen ligger oppi og vifter med tærne i den grad en halvtomsing kan vifte med tærne når han har støvler på. Litt, altså. Og nokså ukoordinert.

En ganske snedig sak med halvdekkende myggnett. Nettet er sydd inn i faldene halvveis ned på køya og festet i mønesnora med en justerbar innfestingsanordning som holder myggnettet opp fra ansiktet. Køya er litt kortere enn jeg foretrekker, 10,5 fot, men allikevel riktig komfortabel.

Min har også "knotty mods", altså justerbare strikker i sidene, som holder sidene oppe og forhindrer at overdyna faller ut over kanten. Jeg har en tilsvarende løsning på Lakrisbåten, men den er ikke justerbar, og alt som kan fikles med er gøyere enn ting som ikke kan fikles med.

Tror vi har vært gjennom det meste da… Nei! Kaffe! Kaffe ble det. Og havregrøt, fordi butikken er stengt. Dumme butikken. Peker'n hadde miskunn og forærte meg en skogbranngrill i lompe så jeg ikke skulle forgå av sult og glutenforgiftning, men jeg tror nok det vil ta noen uker før jeg har hentet meg inn etter denne turen allikevel.

På gjenheng 🙂

Publisert Kategorier Tur, Turrapporter

Om Thomas

Energisk, ambisiøs og målrettet er ord som aldri har blitt sagt om forfatteren. Han har derimot blitt beskrevet som en nokså lubben og bedagelig anlagt Monsen-type med sære føtter. Uforvarende hipster som hadde skjegg, fjellrevenjakke og ble dårlig i magen av korn og melk før det ble trendy.