Feit fyr i Femundsmarka – innledning

«Gå og heng deg, ‘a!»
«Ja, jeg skal det. Snakkes i morra.»

God dag. I fjerde del av «feit fyr»-føljetongen forflytter den fyldige forfatter seg til Femundsmarka for fiske og fofial omgang. Beklager. Jeg gikk tom for ord på «f» og lot som jeg hadde talefeil for å sette ny pers i bokstavrim, og nå fkammer jeg meg litt. Egentlig hadde jeg også tenkt å bruke ordet «allitterasjon», men har nå lært at man ikke bør griljere med fremmedord hvis man ikke er korpulent. Noe jeg er. Men allikevel. Til sagaen:

Skal jeg være en uke i marka med denne gærningen? Han er fra Nesodden og har bildekjepp, for svingende!

Asbjørn, en kamerat fra De Riktig Gamle Dager da jeg drev med alt annet enn friluftsliv, og jeg avklarte på den svært eksklusive facebook-gruppa «Ruslebiffen» at det var altfor varmt i Osloområdet og at en tur til kjøligere strøk var nødvendig for å opprettholde et visst snev av mental helse. Jeg hadde allerede tenkt meg til Femundsmarka denne uka (og uka før og uka før der igjen, men det er en annen historie), så jeg foreslo en kombinert fot- og padleutflukt fra Synnervika til Revsjøen og videre ned Røavassdraget med rikelige innslag av leir og rekreasjon. Dette falt i god jord for Asbjørn, som er utdannet gartner og dermed har greie på hva som er god jord og ikke, og vi satt avreisedag til torsdag.

Det er viktig med godt fottøy i marka. Man vet aldri når man møter bobilturister og da er det lurest å late som man er en av deres egne for å unngå uønskede, tildels risikable, konfrontasjoner.

Da vi bor et stykke fra hverandre avtalte vi på veien å møtes for et kort planleggingsmøte på Elgstua. Den relativt godt brukte hukommelsen min hadde da forvekslet Elgstua med Myklegard, og mine lovnader om «er der om fem til ti» viste seg å være like pålitelige som et gjennomsnittlig valgløfte om bomstasjoner, men da jeg omsider kom frem ble det et riktig hyggelig gjensyn og et svært produktivt møte. Vi fikk gått igjennom de viktigste tingene, som topppakningsproblemer på Land Rover Freelander og noen forretningsideer for å fasilitere økt frekvens av horisontalt friluftsliv(tm), og en rask gjennomgang av planlagt rute.

Enten har homolobbyen landsmøte i den nordlige delen av marka, eller så er det et tegn på at det blir en knakandes god tur. Jeg vil ikke høre noe om at det bare er lys som brytes i vanndråper. Fakta og naturvitenskap har ingenting i denne bloggen å gjøre.

Vi hadde ett kart fra 1906, ett fra 1940 og ett fra 2017, så vi følte at vi var godt rustet for å finne frem i Femundsmarka i alle fire dimensjoner. Nå er det visst litt uenighet om hvorvidt tid regnes som en dimensjon eller ikke men dette er, som nevnt tidligere, min blogg og jeg bestemmer. Vi ble ikke helt enige om hvilken kjørerute som var raskest, så vi valgte hver vår for å se hvem som kom først frem. Jeg valgte å kjøre om Tynset mens Asbjørn kjørte om Trysil, dårlig hjulpet av Google Maps som sendte ham inn på et gårdstun som visstnok hadde vært en vei en gang i vikingtiden. Jeg gjorde samme tabben i fjor, og burde vel egentlig ha advart ham, men da ville jeg jo hatt mindre å blogge om! I didn’t choose the blogg life, the blogg life chose me… Så. Hvor var jeg?

Der var jeg, ja. Femundsmarka. Da det underveis ble åpenbart at været ikke ville tillate padling rundt Neset og at vi ville ankomme utgangspunktet nokså sent valgte vi å parkere på Langen gjestegård. DNT-motorveien er lettere å følge og raskere å gå på enn den lille stien fra Synnervika til Lorthølet, og vi ville sørge for å komme oss et godt stykke oppover Mugga før vi måtte slå leir. Og leir ble det. Mer om det i neste nervepirrende del av føljetongen.

På gjenheng!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.