Ok, da. Det er mitt fotspor, ikke Monsen sitt. Men ei dame jeg møtte ved bommen sa at Monsen hadde vært i området, og når det er så myrlendt så forsvinner fotspor ganske fort, så jeg lar tvilen komme meg til gode. Og jeg vet egentlig ikke om Rollagstjønn teknisk sett er i Trillemarka, men en fin tur var det i alle fall.
M/77 fikk, i anledning forventet myr, passe bilen denne gangen. Salomon ett eller annet (jeg tror produsenten kaller dem noe annet) fikk vikariere denne gangen. Jeg valgte altså såre tær fremfor skyttergravsfot denne gangen. Et klokt valg, om jeg får si det selv. Og det får jeg.
Da jeg ikke er kjent i området valgte jeg å følge stiene som er merket av på kartet, og gå fra sørvestsiden av vannet, nordover til Vomtjønn, videre til Øytjønna og sørover derfra til veien og følge den tilbake til start. Leirplass fikk bli når det ble passende såre føtter og der det var egnede hengetrær og vindforhold. Stien begynte bra, lett å følge om ikke så mye brukt. Og så var det ikke mer sti. Bare myr. Var vanntette støvler et klokt valg? Ja. Det var det. Klokt nok til å poengtere det to ganger, faktisk.
Jeg lusket meg litt høyere i terrenget og holdt en lett virrete nord-nordøstlig kurs til jeg fant noe som lignet på en kryssende sti og fulgte den frem til vannet. Fint vann og nokså utrygt for regn. Det er slik jeg liker det og slik det bør være. Derfra fulgte jeg vannet så godt det gikk, og trakk oppover i terrenget ved behov. Nokså tungt å gå, men makan til fint!
En av de faste leserne mine etterlyste fler bilder av omgivelsene under marsj og når 50% av leserne mener noe så må man jo gjøre et hederlig forsøk på å innfri. Allikevel ble det lite bilder på dette strekket, da jeg egentlig hadde nok med å glo på den fine skauen og ikke gå på trynet. Noe jeg gjorde uansett. Men det gikk bra med kameraet.
Etter å ha tatt dette bildet gikk jeg lenge og nynnet på The Beatles’ «All you need is lav». Man har ikke mer moro enn man har med seg selv, sies det.
Ned til vannet for å sjekke muligheter for leirplass. Man skulle tro at et område med så mange trær ville ha fine hengeplasser overalt, men såleis var det ikke. Opp og frem!
Jeg tror dette er logoen til et svartmetallband. Utrolig hva man finner i naturen!
Treet strekker seg etter sin falne kamerat på bakken. Man kan fundere på hva slags drama som har utspilt seg her. Eller ikke. Når skogen er tett blir tankene dype. Gammelt jungelord.
Etter å ha passert nordenden av Rollagstjønn og gått videre til Vomtjønn valgte jeg å se etter leirplass på nordøstsiden av Rollagstjønn i stedet for å gå rett mot Øytjønna. Det begynte å bli sent og jeg så noen områder som så meget innbydende ut fra den andre siden av vannet tidligere, så da ble det det. Det, altså. To egnede trær ved en bekk ble funnet, og leir ble slått.
Tarpkjennere vil kunne skimte av bildet overfor at tarpen har fått nye bardunfester på sidene og at endedørene er stramme og tette. Dørlåspatenten fungerer altså utmerket.
Av dette bildet kan man også skimte at det burde vært to barduner på hver side i stedet for en, da belastningen på det ene festet i vind blir litt høyere enn jeg er komfortabel med. Men det fungerte fint i den vinden som var og holdt tarpen unna køya hele natta. God plass til matlaging og diverse ble det også.
Takket være Kåres importservice ble det laget mat med T-tenol og således mindre sot på kjelen enn man er vant til. Vannet kokte også opp litt fortere, da Fancee Feest-brenner med 2,5cm kjelestøtte ble benyttet. Denne brenner litt mer effektivt enn varianten med 2cm kjelestøtte, men soter mer når mindre rentbrennende drivstoff benyttes. Beklager nerdingen.
Når myggspiralstativet blir ødelagt av overivrig pakking så får man plante myggspiralen rett i bakken. Er det vått overalt så kan man ta seg slike ville friheter.
Morgenkaffen inntas med stor iver, entusiasme og uforvarende produktplassering sånn i skjæringen mellom for- og ettermiddag en gang. I hengekøye sover man både godt og lenge, tydeligvis.
Så var det videre. Da føttene avla rapport om mye press og uheldig arbeidsstilling valgte jeg å korte inn ruta og virre rundt på østsiden av vannet i stedet for å følge planlagt rute denne dagen. Jeg visste strengt tatt på forhånd at det ville skje, men hadde håpet at pailabbene skulle holde hvertfall et par dager før de kontaktet faaagforeninga og truet med å sende Yngve Hågensen på meg. Nuvel. Man gjør det beste ut av det. Og det beste er egentlig å virre rundt uten noe bestemt mål, så kanskje jeg ikke har noe å klage på allikevel? Joda. Det har jeg. Vonde føtter.
Det ble befart og notert egnede leirplasser til senere bruk. Jeg tenker på å lage et oversiktskart over gode hengeplasser og legge det ut på rosabloggen etter hvert. Kan det være noe?
Nevnte jeg at det er mye myr i området? Jeg gjorde det? Ok. For det er det. Fint, men vått.
En plass på sørøstsiden av vannet ble omsider beleiret, køya ble hengt opp mellom no lyng, klær og utstyr ble tørket, og så var det egentlig ikke så mye mer å skrive om. Neste tur blir i tørrere omgivelser med nypussede M/77 og forhåpentligvis hyggeligere rapporter fra undersåttene. Kanskje de skulle hatt sin egen blogg?
Godt det ikke bare er meg, da.
På gjenheng!
