Horisontalt friluftsliv
 
Langsom underdyne

Langsom underdyne

God dag og lenge siden sist, alle sammen! I dag skal jeg fortelle historien om Den Langsomme Underdyne fra Loco Libre. Den som venter på noe godt venter lenge, sies det, og slik skulle det også bli.

Underdyna, en Carolina Reaper -10, rød inni og svart utenpå, ble bestilt i midten av Juli med en forventet leveringstid på 12 uker. Det ble også bestilt en overdyne, men den skal jeg skrive en egen artikkel om. Jeg har ærlig talt ikke så mye å skrive om på denne bloggen. Trær, bål, gnagsår, peking og hengekøyer. Det er rimelig begrenset hvor mye suppe man kan koke på den spikeren.

Det pekes misfornøyd på et bål som ble ansett for å være ynkelig lite.

Etter at de tre månedene var gått begynte jeg å lure på om noe hadde gått galt med bestillingen, men som den tålmodige, sindige nordmannen jeg er bestemte jeg meg for å vente litt til. Så litt til. Og enda litt til.

Etter all denne ventingen, i oktober om jeg husker rett, kom det en mail fra Loco Libre om at status på bestillingen min var endret fra «mottatt» til «i arbeid». Næmmen! Da kan jeg vente litt til, da! Stas.

Om man først skal bardunere må man gjøre det skikkelig. Gjerne i et solid tre, som peker’n her har gjort.

Så, etter ytterligere venting,  i midten av desember, kom det en mail fra Loco Libre hvor han beklaget seg opp, ned og litt sidelengs, og forsikret meg om at dyna ville være meg i hende om noen korte uker. Mer venting, men denne gangen med noe mer iver og entusiasme.

Rett før jul dukket den altså opp, og helgen etter nyttår fikk jeg anledning til å ta en tur i skogen for å teste den. Peker’n var med som moralsk støtte, avskogingsekspert, barduneringssakkyndig og bålkritiker. En mann av mange talenter.

For å understreke viktigheten av god barduneringspraksis legger jeg til ytterligere et bilde, denne gang med understrekende peking.

Så. Til sakens kjerne. Dyna og dens egenskaper… Det er, som nevnt, en Carolina Reaper med temperaturklassifisering -10. Dette er en rar, amerikansk måte å skrive -23,3 grader på. I alle fall bør den, med god margin, holde stumpen min varm i alle værforhold jeg er barsk og mandig nok til å være ute i. For? Ved? Furu eller bjørk?

Slik ser dyna ut fra innsiden av køya. I tilfelle noen lurte.

Hvor var jeg? Å ja. Dyna er 80 tommer lang og 44 tommer bred. Den har så mye dun at de lokale gjessene nå flyr omveier for å unngå blokka jeg bor i. Helt sant. Hele regla kan leses på Loco Libres nettsider, og der kan man også bestille. Om man har god tid.

Her i huset er det JEG som er sagfører! Milde Jesus, du som sagde, sa peker’n.

Jeg har dessverre, eller kanskje heldigvis, ikke hatt anledning til å teste dyna i temperaturer ned mot oppgitt grense ennå. Stumpforholdene i 10-12 blågrader var riktig lune, så man kan anta at temperaturklassifisering fra produsent er til å stole på. Det vil avlegges utdypende rapport om dette så snart det lar seg dype ut.

Det pekes her bifallende på et bål som er mer i tråd med pekers forventninger. «Man brenner det man har,» ble det fremsatt med autoritet.

Når det gjelder kvalitet på håndverk og konstruksjon så får det karakter «Meget Godt». Jeg finner ingen feil med sømmene, alt er ryddig og fint og forsterket på de rette stedene. Dyna leveres med primær- og sekundæroppheng av vanlig type, godt dimensjonert for en dyne på denne vekten (1020g i følge produsent), med små karabinkroker i endene.

Anbefaler jeg den? Ja, hvis man har god tid 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.