2

Det er vår! På en måte er det kanskje litt trist at (nesten) alt det fine, hvite er borte, men dagene er lengre, skjørtene er kortere og fuglene prøver å få seg et ligg. Du vet at det er derfor de synger, ikke sant?

… fortsett å lese «Powerframe, gapahuk og Alex peker på ting»

5

Så fikk man luftet seg litt igjen. En glatt spasertur fra Sandbakken til Askevann hvor faren for lårhalsbrudd var overhengende. Moren så vi ikke noe til.

Værmeldingen tidligere i uka ga oss forhåpninger om skikkelig kaldt og fint vær, men heller ikke denne gangen ble det noen mulighet for å teste hva isolasjonen dugde til. Så vi testet noen lakrisbåter i stedet. Det er forøvrig det nye kallenavnet på den svarte køya mi: Lakrisbåten. Er jeg ikke kreativ. Nuvel.

Det gjøres stadige fremskritt i dyneopphengsutviklingsprosessen og i dag ble det konkludert med at maljer og trykknapper må til. Det skal bli spennende i fortsettelsen. Det meldes om bra varme nedenfra på tross av stor slakk i oppheng og åpninger på kortsidene, så det kan være at jeg prøver å tilpasse en lignende variant selv når det blir litt varmere i været. Om man kan få en underquilt til noen hundrelapper på ikea, så kan man leve med at den kanskje ikke ser oppsiktsvekkende bra ut.

Hennessytarpen gjorde også en liten gjesteopptreden i dag. Den og en Hennessy Safari er forøvrig til salgs for en rimelig penge. Jeg bruker dem ikke lenger, og det blir for teit å la dem støve ned i boden. Tusen norske kroner og de er dine. Og ikke nok med det! Jo, det var egentlig alt...

Bjellands Special ble pensjonert i dag. Mer om dette ved en senere anledning.

Ny tarp fra Ripstopbytheroll. Mer også om dette ved en senere anledning.

Dagens bespisning var kalveentrecote og poteter ala omnifuel, etterfulgt av avkjølte lakrisbåter og bananchips. Et herremåltid om jeg får si det selv. Og det får jeg, for det er min blogg.

På gjensyn!

4

Noen ganger er gode ideer ikke fullt så gode når det kommer til (tøy)stykket. Jeg tenkte som så, at i stedet for å bruke ridgeline quilt hooks fra dutch så kunne jeg sy et trekantet stykke med to kroker på fast i hver ende av køya, over mønesnora. På denne måten ville det bli penere å se på og, ikke minst, sitte fast på køya slik at de ikke kunne forsvinne dit hvor kulepenner og enkeltsokker drar for å dø.

Ikke en minimalistisk truse til bruk for spesielt interesserte - endestykke til hengekøya.

 

Vel, det fungerte overhodet ikke! De var et lite helvete å få til å henge på hver sin side av køya, og de dro seg oppover mot festepunktene slik at de ikke gjorde noen nytte i det hele tatt. Det verste var kanskje at de endret formen på køya slik at jeg fikk en opphøyning under leggen (calf ridge), noe som er forferdelig ubehagelig. Så da var det bare å sprette opp... Man lærte ihvertfall litt, og det er alltid jo bra.

Her syns det faktisk ganske godt at stoffet i midten av køya strammer seg i en bue, slik at man får den berømte "calf ridge". Calf ridge? Leggås? Leggmøne? Kan vi få klarhet i dette?? Noen må gå!

 

Turfølget hadde falt hen til sykdom og tæring denne dagen, så jeg tok meg bare en liten luftetur på egen hånd, med enkel bespisning fra Real og bekafning fra Nescafe, nokså tregt og røykfullt levert av fiskebolleovnen min og litt rå ved. Denne hadde for anledningen pyntet seg med ny kjelestøtte fra Eldorado og kjelesett i kvalitetsaluminium fra Biltema.

Jeg har litt delte meninger om denne brenneren... Med tørr ved er den helt super. Den ryker nesten ikke, det blir nesten ikke sot på kjelen, og den koker opp en halvliter vann på overraskende kort tid. Med rå ved koker den nesten ikke opp vann,  det blir nesten så man ikke finner kjelen i sotet, og den ryker nok til å kommunisere med indianarane i Amerika. Ein får sjå om dei kjem eller ikkje. Derfor har jeg begynt å ta med en liten spritbrenner og drivstoff til den i reserve - og da kan jo egentlig Bjellands special stove bare bli igjen hjemme... Man får se. Det er jo litt moro å brenne pinner, og det lukter mye bedre enn sprit, så kanskje den får bli med noen turer til.

I alle fall var det godt å komme seg ut og søle litt Real på seg i hengekøya. Vurderer å overlate spising i køya til Shug heretter. Kanskje.

Man kan jo ikke bare hvile. Må slappe av litt også!

Værmeldingen sa at det skulle bli 5-6 minusgrader og klarvær denne helgen, så undertegnede med turfølge planla å ta en tur i skogen og teste isolasjon. Det ble det ikke noe av, da været valgte å stille med tåke og et par minus i stedet. Men en solid lunsj på primus og masse røyk fra rå ved i heimelaga "bushbuddy" ble det. Det ble også evaluering av en rekke kreative løsninger for å spenne opp en vinterdyne fra ikea som underquilt. Turfølget hadde for anledningen anskaffet en Ticket to the moon-køye, type svært bred, som ble behørig testet både diagonalt, på tvers og frem og tilbake.

Alex er her i gang med å spenne opp ikeaquilten fra en mønesnor spent mellom trærne og over køya. Det ble litt store åpninger på endene med denne løsningen, men den varmet overraskende bra. Det er muligheter her 🙂

Den grønne hjemmesydde fungerer bra på vinteren til å være en asymmetrisk "sommertarp". Så lenge det er relativt vindstille, ihvertfall 😉

Dette er en TLUD-brenner,etter samme prinsipp som Bushbuddy og Solo Stove, laget av en fiskebolleboks, en torskerognboks og en lavere boks som jeg har glemt hva inneholdt. Det smakte nok ikke noe særlig. Brenneren fungerer ved å trekke inn luft via hull nederst på ytterboksen, brenne treverk med begrenset lufttilgang i bunn av brennkammeret (den indre boksen) som varmer opp luft mellom inner- og ytterboksens vegger. Denne luften kommer ut av hull øverst i innerboksen og antenner gassen som dannes av forbrenningen i bunn. Tror det var nogenlunde klart forklart. Spør hvis det er noe 🙂
Brenneren fungerer imponerende godt - selv med svært fuktig ved fikk jeg kokt opp vann til te og kaffe. Med tørr ved tror jeg det hadde vært fullt mulig å tilberede en hel middag på den.

Alex hadde heldigvis med seg en primus, så vi fikk bespist oss med hhv medisterkaker og poteter, og entrecote med løk og potetstappe. Og lakrisbåter til dessert. Det er et hardt liv, dette villmarkslivet.